Hei!

Nå sitter jeg på skolen og nileser til min første midterm. Skolen er anderledes her enn i Norge - med quartersystem (som gjør at "semesterne er mindre enn 3 mnd lange), blir det fort mye som skal gjøres på liten tid... Selv om jeg helt klart ser at det er mindre å gjøre i de forskjellige fagene her enn i Norge, blir det fort "sugd opp" av tidspresset.... Midtermen jeg skal ha på tirsdag er 25% av karakteren min, og jeg er LANGT fra klar - og egentlig bare veldig nervøs....... Det blir nok jobbing de neste dagene også, samtidig som jeg ikke skal henge bak i de andre fagene, så det er bare å lese...

Livet ellers er veldig bra. Jeg synes det er vanskelig å liksom skulle skrive om noe, sånn helt spesielt. Jeg har funnet meg godt til rette og har det bra! Her om dagen kom jeg tidlig på skolen, og satt på Price Center og skrev mailer. Price Center er en del av campus hvor de har masse resturanter (les: fast food) og bookstore osv, og også sofaer, internet tilgang og sitteplasser. Plutselig kom det to menn bort til bordet der jeg satt og spurte "unnskyld meg, men er det ikke noe sånn ordentlig frokoststed her? Dere vet, sånn som selger helt vanlig frokost og dougnuts eller kanelboller eller noe?". Han som satt ved siden av meg viste dem til en kafe like ved der vi satt, og jeg satt igjen og tenkte "jøss, skulle nesten tro jeg var i USA!". Det gikk noen timer før jeg tenkte på hendelesen igjen og kom frem til at det jo er akkurat her jeg er....

Ting er vanlig; det er altfor lange røde lys i traffikkryss, regner det kan ikke SoCal sjåfører å kjøre bil og veiene er livsfarlige. San Diego er fremdeles like fint, men har veldig mange deler jeg ikke har vært i før så det er mye å ta seg til. Problemet er jo bare at nå bor jeg jo her, så da er det så mye mer tiltak å faktisk gjøre ting. Målet for de neste to ukene er å stå på midterm, og gå rundt i down town.

I helgen var Erika og jeg i Mexico. Det kan jo høres veldig spennende ut, men vi var der bare i sånn 24 timer, etter at jeg hadde glemt igjen passet mitt i La Jolla, så vi måtte opp hit (ca 35 min kjøretur hver vei) for å hente det, så stikke tilbake til Erika og spise lunsj, så kom Amanda på overraskelsesbesøk så vi ble litt til, så skaffe Mexican Insurance på bilen, og så begynner kjøreturen.... Vi hadde tenkt vi skulle komme til Ensenada rundt 3, men kom ikke før nærmere halv 7. Dagen etter skulle Erika jobbe klokken 5, så vi dro fra Ensenada i 11 tiden, så vi kunne ha lunsj i Tijuana og si hei til folk der også. Så det var short and sweet. Det er akkurat 5 år siden vi tok DTS i Ensenada, så vi hadde litt mimretid og planlegger en reunion i mai. Om vi får det til er det GØY. Om ikke.... vel, vi får se!

Nå må jeg løpe til timen.

Oppsummering er at jeg har det bra, men at ting er så vanlig at det kanskje ikke kommer oppdateringer som er så spennende akkurat....