Hei igjen!

Sol og sommer - sånn stort sett! Og pamler. Overalt.

Det tar litt tid mellom bloginnleggene når jeg ikke har lett tilgang på internet... Vi får internet i morgen hjemme i condoen vår, så da kan det jo hende det blir litt mer liv i denne bloggen, men det vil tiden vise.

Skolen er i gang nå. Vel, det vil si; første skoledag er i dag. UPS studentene (som da er meg) har hatt orienteringer i to dager nå, med blant annet omvisning på skolen. Den er litt overveldende stor, og blir sikkert ikke noe mindre når 29 000 studenter intar den denne uken... Men jeg liker det litt - er man i amerika, så er man i amerika og her er alt STORT.
Selv om vi bare er 3 nordmenn fra UiO lider vi ingen nød når det kommer til andre nordmenn... Av 173 UPS studenter, er 87 nordmenn... Det var kanskje ikke helt som foreventet, men det blir jo uansett hva du gjør det til selv: du velger jo selv om du vil være i "nordmenn-klikken" eller ikke. Jeg velger ikke. Så da har man jo en utfordring bare der!

Skolens bibliotek. Et av to. Eller flere - litt usikkert.... 

Ellers har jeg skaffet meg nødvendighetene, som bestikk, glass, kopper, sengtøy, mobil og ikke minst bil. Bilhistorien min kan være et kapittel i seg selv, men kort fortalt har jeg prøvekjørt en menge ræva biler til jeg fant en jeg ville ha i "min prisklasse". Nå skal det jo sier at heller ikke den bilen egentlig var i min prisklasse - brukbilselgeren hadde satt ned prisen med 1000 dollar for å få solgt "en siste bil i 2012". 1 nyttårsdag hadde de stengt (det er sånn halvveis helligdag her og, men alt annet er åpent da!), så da vi kom 2.januar hadde de glemt å sette prisen opp igjen... Der var ikke så veldig gira på å selge egentlig, men skjønte at de ikke hadde noe valgt. Kay Charlotte prøvde å presse igjennom at de skulle fylle opp tanken min, og runne nedover (med tax og title fikk vi en sum som innebar 89 cent!). Da så begge selgerne på henne og sa at de kunne vaske bilen og gi meg 15 dollar med bensin, men de tjente egentlig bare 82 dollar på bilen, så hver dollar (og cent) telte.
Siden jeg ikke kan NOE om biler jeg kan ikke si så mye om den (det kom også til uttrykk da grensevakten på vei hjem fra Mexico spurte om det var 6 eller 8 sylinder og jeg bare så ut som et spørsmålstegn). Men det jeg kan si, er at de som kan noe om biler synes jeg har fått en kjempe deal og at det er en bra bil for pengene. Det er en 2003 Ford Taurus SE. Og den er hvit og har radio og CD spiller, og cupholders. Marty er fornøyd.
Det som er fint med å bo her og kjøpe sin første bil, er at jeg kjenner så mange som er kan noe om dem... Så jeg tok med bilen til Mexico slik at en dude jeg kjenner fra basen der kunne skifte olje og sånne ting som er i motoren for meg. Jeg skulle møte han i TJ, men siden han ikke hadde tid før lørdag, dro jeg like godt til Ensenada fra fredag til lørdag. Godt å være tilbake og se gamle kjente, og greit at det var så mange kjente når bilen min plutselig sluttet å gå. Kelsey og jeg hadde vært hos baselederne for å si hei til dem, og da vi skulle hjem ville ikke bilen starte. Tym kom ut og jumpstarta bilen, og så kom vi oss hjem til basen. Men da jeg skulle dra dagen etterpå var bilen død igjen, og selv om 3 meksikanerer kjørte på med jumpstarting ville den ikke starte. Da bilen endelig gav lyd fra seg, fikk jeg bare kjørt ca 20 meter før det plutselig døde igjen. Da hadde jeg kommet meg litt nærmere mekanikerverkstedet på base, så 4 meksikaner kom til og skulle viser styrke og mot og dyttet bilen min inn der. Så var det bare å vente på mekanikeren, som hadde fri den dagen, men som kom for å hjelpe for det. Etter litt bytting, sammenligning og charging av bilbatteriet mitt og andres gikk samtalen fra "AIAIAI, Martinaaaaaa you forgot to turn of your lights!!!" til "å, hele batteriet er dødt ja, ja men da må du jo ha et nytt da". Så det - jeg husket å sku av lysene!
til den nette sum av 900 pesos (i underkant av 450 kroner) fikk jeg et nytt bilbatteri og kunne trygt kjøre opp igjen til TJ hvor jeg hang et par timer med Giezi og Amanda, før jeg krysset grensen til USA og hentet Henrik på flyplassen. Jeg krysser fingrene for at dette er den eneste gangen bilen bryter sammen dette halvåret, og at dersom den på død og liv må gjøre det igjen - også da gjør det i Mexico. Det er så mye billigere og bedre med venner rundt seg!
I går begynte imidlertid et nytt lys å lyse på dashbordet - denne gangen "check fuel cap". Det har vi sjekket, skudd på igjen, og likevel lyser lyset. I håndboken for bilen står det bare "sjekk at cappen er på. Om du må kjøpe ny cap- sørg for at du kjøper et som passer". Siden den jeg har passer og det ikke virker som at det kommer til å skje noe stort om jeg fortsetter å kjøre med det lyset, har jeg tenkt til å gjøre det. Om noen har noen innspill (og vet hva de snakker om) til det, tar jeg meg glede imot det!

Bilen min- i litt dårlig tilstand.... 

Sånn ellers har jeg funnet ut at spansken er svææært rusten, selv om jeg skjønner hva folk sier har jeg litt problemer med å uttrykke meg selv. Det kom kanskje mest til uttrykk da jeg skulle kommunisere med mekanikkeren - for akkurat biluttrykk kan jeg ikke på spansk (eller norsk for den saks skyld...). Amerika er fremdeles det samme: alt er STORT og det er mye god mat. Til min store skrekk har de panda ekspress på skolen - det ser farlig ut.... Likevel tror jeg ikke det blir et kjempe problem, for det er veldig overpriset! Sola skinner som vanlig i Cali, men når det regner er veiene livsfarlige, ikke bare fordi vannet ikke siger ned, men blir liggene oppå veien, men også fordi calisjåfører ikke kan å kjøre i regn... I løpet av den første uken her har jeg alt vært på IKEA 2 ganger, og må tilbake en gang i løpet av uken for å bytte noe. Vi har sjekket ut de lokale treningsentermulighetene, og jeg har funnet ut at grensekøen fra Mexico til USA kommer til å bli PAIN hele dette halvåret. Kanskje jeg skal søke om sånn sentripass så jeg kan komme kjapt igjennom... Bensin er fremdeles billigere enn i Norge (takk og lov), men avstandene gjør at det går altfor mye av dem. I følge grensevakten har 6 eller 8 sylindere noe med hvor mange miles per gallon man får (who knew!? Ikke jeg iallefall... good thing jeg fikk hjelp til å kjøpe bil!), og selv om jeg ikke aner hvor mange sylinderer motoren mine har, kan jeg slå fast at jeg har en stor tank som tømmes sånn halv-fort.

Dette er faktisk en del av campus! Vakkert!

I Mexico var jeg og Kelsey på den obligatoriske Starbucks daten vår! Har ikke sett henne siden bryllupet hennes i februar, så det var godt å catche up! 

I nabolaget vårt har vi en god del sånne fine bygg som dette! Dette har altså et svømmebasseng (det er bare for pynt da, vannet er nasty) foran seg. Som nordmann slo jeg fort fast at dette ville vært den ultimate skøytebane!! 

 IKEA: vi føler oss som hjemme! Aina med maten, og Henrik prøveligger senger. Vi møtte en haug med svensker som så ut som oss: utvekslingsstudenter som trengte seng og billige kjøkkenting... :)