California- here we are!!!

 

A good trip. I long trip. But a good trip.

I met Marie in London, we had Starbucks and then walked around before heading over to the gate… We switched seats so that we could sit together, and ended up being two of the first ones in line to enter the aircraft… So we sat in the aircraft about 1½ hours before we took off- there were some difficulties and technical problem, I think….

With over a 100 movies to choose from, I though the plane ride would go by fast, but after a while I understood that 11 hours never really go fast… It was still a good ride, with about 20 min of sleep…

Entering the US went find, finding the baggage not so much- we were told to wait at baggage claim 3, then 6 and then back to 3 again… And there where about 500 people moving with us the whole time, so it was PACKED and hard to get the baggage off the claim, and move it away from the claim. Finding Amy at the other side of the toll gate, however, went easy, even though she had been waiting for us for 1 ½ hours…

Amy is Jenny´s host sister, and she is great. Other than that, Jennys family contain one other sister; Melanie or Minnie, and a mom and a dad, Murph and Mike.

AND HER HOUSE IS GREAT!!!!! Especially that backyard with hot-tub! ME LIKE!

So we are here, find a whole, and it was SO good to see Jenny again, she came home from a job- meeting about 45 min after we got to her house.

YAY- We´re together agin!!!!!!! We just miss Tonje and Kaja……………..

The last days….

 

And this time in Norwegian…

 

Da sitter jeg på kanten mellom en gammel, god og kjent tilværelse, og en ny og veldig spennende en… Det tok meg ikke så lang tid i sommer å forstå at det ikke var meningen at jeg skulle være i Norge dette året, og jeg har aldri hatt ro for noe så mye før, som jeg var da jeg tok beslutningen å si nei til leilighet i Oslo, og studiene der… Det var litt å gi opp, og så vet jeg heller enda ikke om det var verdt det. Men jeg håper og tror at jeg vil synes det når jeg om 8 mnd vender nesa hjemover mot Norge igjen…

 

Som vanlig har jeg kalde føtter før jeg skal dra. Tvilen kommer snikene, jeg mister trua på at jeg kommer til å overleve i Mexico, og stort sett virker alt tvilsomt… Men så er det jo egentlig ikke det, når det kommer til stykket… Og jeg begynner å bli såpass reisevandt nå, at jeg VET at det er reisenerver, ikke noe mer… For det er her jeg skal være, det vet jeg med sikkerhet.

 

De siste dagene har vært rare… Det har blitt hade gang på gang… Fredag var siste dag i Hvitveisen for denne gang, og jeg skal love dere at det var leit… Skal ikke lyve, det er ganger i løpet av denne høsten jeg har hatt lyst til å bare sove over all jobbingen, men så er det Hvitveisen som er det beste jobb stedet, og jeg føler at jeg får såpass mye igjen for jobben der at det absolutt er verdt det. Barnehagen er FLOTT, og jeg merker at jeg føler meg privilegert som har fått lov å gå der selv, og nå få jobbe der…

FREAK på fredag var kos, og litt leit. David og Pølle var hjemme denne helgen, så det var jo en gledelig overraskelse. Maja fikk med seg en gjeng å starta en dans som jeg selv vil se på som min avskjedsdans, og ellers ble det mye hade og klemmer… Lørdag var det duket for enda mer avskjed, på jenteparty og på UNO og så hos Andreas. Jeg ELSKER gjengen vår, og føler at avskjedspartyer og avskjedshenging alltid er så UTROLIG gøy, og det får meg bare mindre lysten på å dra… Egentlig burde vi gjørs på å gjøre partyene skikkelig kjipe så du bare vil dra… Men så er det jo litt bra, for det da…. Søndag var det først kirke, så bursdags- og avskjedsmiddag for meg (bursdag om 6 dager- ikke dårlig). Bakt potet og  biff sto på menyen, og det var DIGG. Desserten kom i form av ”tytekake” og VerdensBeste- og det var godt det også! Siv og Frode var der med gutta, og så Bestemor så klart. Så vi var en gjeng rundt kjøkkenbordet… På kvelden var det filmkos hos Stensrud, kos igjen. Og så var det ordentlig hade…. Mandag ble brukt på litt finish up pakking, både av kofferter til turen i dag, og nedpakking av hva jeg vil spare på og hva som skal kastes, hva som skal opp og hva som skal bli med meg til Oslo neste høst… Tobias har nemlig tatt seg den friheten å kaste meg ut fra rommet mitt nede…. Med god hjelp fra Mamma og Pappa. Egentlig er det ikke så ille, for jeg har fått male møbler og føler jeg har gjort det skikkelig koselig der oppe… Mandag  var også tid for hade klemmer til Annis, Synnøve, Shanie, Bestemor , mamma, Sandberg og Honningdal. Litt tårer- men det er lov.  Mamma dro på jobb i går kveld, så i dag morres var det bare tre å si hade til, Mathias som gikk på skolen, Tobias som spiste frokost, og Pappa som kjørte meg til stasjonen… Og så noen SMS´r og sånt.

 

 

Så nå er jeg da på vei…. Sitter på gardermoen, skal først fly til Heathrow i London, og møter Marie der… Sammen skal vi til LA for å besøke Jenny, så det blir stats… Flyet mitt går om en liten halvtime, og bording starter NÅ! 

ADIOS!