fredag, februar 29, 2008


Hei og Goddag.


San Diego turen var bra. Savanna, Amy, Jenn, Jon C, Jon W, Darren og jeg dro oppover fredag kveld, og kom frem til YWAM leilighetene vi skulle sove i. Etter aa ha sett tidenes daarligste film “Saved”, gikk vi til sengs og vaaknet tidlig for en dag med shopping i Calefornias storby. Vennlige ansikter da jeg skulle laane en Nextel for aa faa tak i Neil (hans van kom oppover loerdag morgen, og jeg skulle bli med den tilbake til basen paa kvelden), gjorde slik at jeg endte opp med norsk frokost med Nugatti hos Ingvar og Jessy, dermed ble det en god start paa dagen. Resten av dagen gikk ogsaa bra: vi moette opp med den andre Vanen og loep rundt paa kjoepesenterer, Wal Mart, Old Navy og andre hyggelige pengeslukere hele dagen. Kelsey og jeg ble partnere, som vanlig, og kontoen min er naa litt tommere enn den var da jeg kom…
Soendag sov jeg inn for foerste gang siden jeg kom hit, halv 1 ble klokka foer jeg aapnet oeynene foeste gang, og da sto jeg jo ogsaa opp… Vilt. Dagen ble brukt paa aa spille amerikansfotball med de mexicanske guttene paa basen, lesing av 1.kongebok og pakking til NIKO.

I leiligheten..
Carl's Jr.
Ali, Marty, Kacey
Dette er Kelsey. Hun er kul. Og mer enn det. Og fra Alaska.
California here we come!!!





NIKO faar et kapittel for seg selv… 4 dager i oedemaken ved Mexicos kyst. Herlig? I don’t think so… Vel, jeg skal ikke lyve, det var hardt, men jeg likte det godt. Som eneste jente som ikke frika ut over toalettfasilitetene, men gledet seg stort over at det faktisk var en blikkboks med en benk med et hull i, kan du si jeg satte pris paa alle pustekunnskapene jeg har laert med oppigjennom aarene med utedo besoek paa Hytta Paa Roeros!
Vi ble delt opp i grupper, med 1 stab og minst 1 gutt paa hver gruppe. Monste, Darren, Alicia, Halynn og jeg var gruppe D, ogsaa kjent som Bien Buenos.
Dag 1 gikk med til forbredelser paa basen. Ryggsekken var pakket, uten tannkrem, deodorant, toalettpapir eller andre gleder… Vi dro av gaarde, staben som kjoerte vanen jeg satt I fortalte litt skrekk-historier, og saa var vi fremme… Etter en gaatur paa ca 15 minutter var vi fremme ved det foerste stedet. Her fikk vi utdelt ukens proviant. Gruppen fikk; 5 bokser baked beans, 7 bokser sardiner i olje, graham crackers, trailmix, juicemix, melkepulver, 12 bagels, cereal and bakepulver- til bruk som tannkrem og deodorant… Saa ble vi satt paa en loepe test, der alle skulle loepe til de fant Neil og saa loepe tilbake. Det gikk bra. Etter aa ha spiste lunsj, bestaaende av en bagel, fikk vi beskjed om aa pakke sekken. Med 5 minutters mellomrom gikk vi av gaarde med direksjonene “South-west”. Veien var ikke vanskelig. En grusvei som gikk litt opp og litt ned, og veldig mye rett frem. Etter 1,5 time var vi fremme. Vannet var i god bruk, nearmere 25 grader og med en ryggsekk paa ganske mange kilo, gjorde sitt… Vi kom til campen akkurat da det begynte aa moerkne. Etter litt undervisning og lovsang rundt baalet, fikk vi lov til aa spise middag. Lederne hadde kokt ris til oss, saa vi spiste ris og sardiner…. Gi med hvilkensomhelst VARM fisk, og jeg skal spise den. Kanniserte, kalde, sardinbiter med skinn og bein. I olje! Neitakk… Det ble bare ris paa vaar gruppe…
Rundt klokka 10 fikk vi gaa aa legge oss. Tett i tett, med mange lag med klaer i soveposer paa en plastduk, var den stoerste utfordingen aa sovne pga av snorkingen… Klokka 02:00, ble vi vekket av lederne. “We need to change camp. You have 10 min to pack your bags.” Opp aa staa, ut aa gaa. Flott flott. Det var i det oeyeblikket jeg bestemte meg for aldri aa bli DTS stab. Natt-turen viste seg aa bli riktig saa hyggelig da. Under den stjerneklare himmelen, med 2 lommelykter for 5 personer, med mange lag klaer og store ryggsekker paa ryggen var det ordenlig god stemming. Jeg tuller ikke! Det var veldig koselig!! Etter 1 time skulle vi komme til en blindvei, og derfra skulle vi finne vaar egen vei til stranda. FEIL! Vi kom til blindveien, og gruppen vaar bestemte oss for aa foelge et toert elveloep ned til stranda, og klatra nedover steinene der i 25 minutter foer vi naar vannet, for bare aa finne 2 klipper som gaar rett ned i vannet, ingen strand. Ingen annen vei enn aa snu og gaa tilbake… Men saa gikk vi ogsaa rett etter det, og hadde vi bare gaar rett over elveloepet ville vi sett at veien fortsatte rett foran oss. Men siden det var helt moerkt rundt oss, var det ikke saa lett aa se. Turen som skulle tatt 1,5 time, tok for min gruppe 3, men da sov vi jo ogsaa godt naar vi kom frem…
Dag 2, the all day hike. Vi startet rundt klokka 12, etter frokost og bibeltime, og fikk beskjed om at turen ville ta mellom 5 og 10 timer, det kom ann paa om vi gikk oss bort eller ikke. Saa lot de oss gaa… De loey igjen… Turen tok oss bare 4 timer, og det var ikke mulig aa gaa seg bort, for det var en vei hele tida… Likevel, det var toeft. 4-5 hoeyder maatte vi naa, hver hoeyde trodde vi var den siste. 3 timer i konstant oppoverbakke, fremdeles med tunge ryggsekker... I Mexicos oerken... Naermere 30 grader... Veldig lite vann. Lite krefter, pga lite vann... Naar min bihull-betennelse slo inn pga kalde netter og en liten, begynnene forskjoelse, vondt i oerene pga hoeyden og trykkforskjellen, astma pga den tynne luften og en tung sekk som dytter deg nedover... jaa... det var hardt. Og langt, men det gikk bra. Vi stoppet. Vi drakk. Vi sa 1.korinterbrev 13 MANGE ganger. Sang love-songs til ryggsekkene vaare. Vi spiste trailmix. Vi snakka. Vi oppmuntra hverandre. Det gikk bra. Og etter litt naadde vi toppen! Og da var den bare 1 time med nedoverbakke igjen. Og humoere var paa topp igjen!
Da vi kom frem til campen, som foroeverig var der vi hadde sovet foerste del av den forje natten, fikk vi hvile i 1 time foer de ba oss ta paa oss sekkene igjen, og vi gikk tilbake til det alle foerste stedet vi kom til. Litt forskjellige veier ble valgt, de korteste veiene var det aldri lov aa ta. Denne gangen maatte vi ogsaa gaa uten aa snakke sammen. Ingen prat paa 1 time. Gikk bra det og. Vi kom frem til leieren, spiste middag og sang rundt baalet, og vi pustet alle lettet ut for vi tenkte at de ikke skulle ha oss til aa gaa mer. Sjokket kom da de gav oss 5 minutter paa aa pakke sakene, ogsaa maatte vi ut aa ga igjen. Fant ut at det bare var snakk om ”night of solitude”, saa hver gruppe maatte finne seg en base der vi skulle sove 20 feet fra hverandre. Gikk bra. Var rimelig kaldt, men det gikk bra. 8:45 var vi tilbake paa basecampen, og vi spiste frokost og hadde undervisning. Ganske spente paa hva dagen skulle bringe, ble vi rimerlig glade over aa finne ut at dette var dagen for teamwork igjennom leker. Foerste leken var den derre drakampleken med et tau og et team paa hver siden. Etter 2 omganger skjedde det kjedelig. Erika holdt tauet rundt haanda, det strammet, og hun brakk finger’n. Skikkelig. Vi maatte ta hu med til sykehuset, saa en av lederne og en av staben dro med henne. Vi andre fortsatte vaare leker, og hadde det rimelig bra. Vi vasket hverandres foetter ogsaa. Saa hadde vi community project, og plukket soeppel langs veien. Da Erika kom tilbake, maatte vi drepe hoener. Hver gruppe fikk en hoene hver vi maatte halshugge, skinne og skjaere opp. Mens en av lederne laget kyllingsuppe og ris, fikk vi beskjed om aa taa paa oss badetoey. Det var kaldt. Det var moerkt. Og vannet var skummelt, kaldt og vilt. Men uti maatte vi. Foerst uti for aa bli vaate, saa opp for aa faa saape, ogsaa uti for aa skylle den av. Helt forferdelig. Vi maatte under. Jeg ville ikke, men maatte. Det resulterte naturlig nok i vaatt haar. Legger du 2 og 2 sammen og faar 4, forstaar du at naar sola er borte og det er kaldt ute tar det en stund foer haaret ditt toerker, saa vi maatte sove med vaatt haar. Om jeg er syk? Ja.
Kyllingsuppa smakte bra, vi hang rundt baalet, ogsaa gikk vi til sengs. Det var kaldt. Selv om himmelen med 1000vis av stjerne var VAKKER, var det vansklig aa ikke kunne sover. Heldigvis gjoerde vi ingenting dagen etter. Bare snakket, spiste og pakket. Saa maatte vi gaa opp aa moete bilene som skulle ta oss tilbake til basen. De kom etter 1 time, fordi en av bilene pungterte. Saa fikk vi testa ut tolmodigheten vaar ogsaa. Tilbake til basen loep alle til vaskerommet for aa faa satt oss opp paa aa faa vasket klaer og soverposer, ogsaa loep vi for dusjen. Alle barna paa basen gikk unna oss, det at vi luktet er noe alle vet. NIKO er den store skrekken... Haha. Jeg hadde det goey ogsaa da, og bli kjent med mange paa en annen maate enn foer.

Finally there.
Jon C, Matt og Darren
kozzzy
Team!
Basecamp
Graham crackers with sardines anyone?
Lunsj....
NEDOVERBAKKE!!
Ensenada
Paa toppen. Den ordentlige toppen...
Mitt rom, rom 301. Ali, Amy, Halynn, Paloma, jeg, Abi og Naara
Rommet mitt igjen..
Staben vaar. Neil, Sarvia, Amanda, Monste og Jaime
TEAM BIEN BUENOS!!
Do..
Hikers..
Sarvia, Paloma, Monste og Amanda.. We're done!
Jaime og Halynn
Last hike..
yeah!
Meg, Kacey og Kelsey
In the car. Halynn, Jon C, Ali, Kacey og Ashley

wow!
Om du ser noeye etter er det Jon W og Doug du ser i treet...



Angaaende beinet mitt er det ingen grunn til bekymring (mamma). Det gror som bare det, etter at jeg naa har faatt 4 forskjellige ting aa ta paa det, hver dag. No worries. Han sykepleier'n skal se paa det igjen paa mandag. Saa det gaar bra! :)
video

lørdag, februar 23, 2008

Outreach og bein-problemer.

No pics, just talk!

ENDELIG er det bestemt hvor vi skal paa outreach! Haha, vi skal til soer Mexico. Noe skuffende for de aller fleste her- veldig mange ville iallefall utenfor landegrensene her- men naa er vi mest spente. Bestemmelsen ble tatt for et par uker siden, saa mange av dere vet det alt, men dagens nyhet er maaten vi skal komme oss dit paa. Per minibuss!! 3 minibusser med plass til 15 stk hver, legger ut paa Mexico's veier 31. mars. Vi skal til Tecate (kjent for oel...), Tepic, Capucha (em, litt usikker paa hvordan det skrives) og ellers steder vi ser for godt aa stoppe aa se paa paa veien. Mest sannsynlig stikker vi innom Mazatlan ogsaa, saa det blir jo litt koselig.
Roadtrip Outreach, altsaa med andre ord. Mye bedre (og veldig mye billigere) enn aa kjoere fly, og naar vi foerst skal holde oss i landet er det jo flott aa faa se litt av det og!
Vi har 2 mexicanere paa teamet, Naara og Paloma, som har litt problemer med aa faa skaffet nok penger til aa kunne bli med paa outreachen, saa om det er noen som foeler i hjertet at det er noe dere vil stoette, er det bare aa ta kontakt!!

Bein-problemer er et annet kapittel her, denne gangen handler det ikke om ankel eller beinhinnebetennelse eller overtrening. Noe alt annet. For snart 3 uker siden, under treningstimen, gikk det litt hardt for seg, og for aa gjoere en lang historie kort- Jon C landa paa beinet mitt paa en maate. Jeg kjente egentlig lite til det, til jeg begynte aa gaa paa det... Etter litt personlig behandling med hjelp av vannflaska nede paa stranda, fant jeg det lurt aa spasere opp til basen for aa ise det ned litt... Etter en god, lang (egentlig ikke, bare kanskje 100 meter) og smertefull spasertur tilbake, satt jeg i hagen med en ispose paa saaret (et slags skubsaar), og hadde det bare skikkelig vondt. Hver gang noen kom borti benet gjorde det vondt (ikke i saaret, men i bene, inni liksom). Giezi (vaar trener) kom tilbake med resten av treningsguppen. Han har tydligvis gaatt paa skole for aa bli sportslege, eller hva det heter paa norsk, og skulle ha meg med til Roede Kors og saker og ting, men jeg avslo og lo, men ble nekta arbeidstilatelse den dagen. Det tok godt over en uke foer benet ikke var hovent lenger, og det gjoer fremdeles litt vondt naar jeg gaar paa det, men det gaar bra. Det som bekymret meg mer var en stygg roedfarge rundt saaret, og det faktumet at det ikke har grodd noe paa over 2 uker, i tillegg til at jeg ikke har foelelse visse pungter i benet. Saa etter 2 uker snakka jeg med Tammy (ei av damene paa basen), og hennes mexicanske mann er sykepleier, saa han kom aa saa paa det. Etter en undersoekelse der skorpen paa saaret maatte rives av for aa skjekke om det var puss under, noe som dere sikkert tror gjorde kjempe vondt, men som absolutt ikke var det av den enkle grunn at jeg ikke kjenner noe som helst rundt saaret eller i det, fant vi ikke noe svar paa mysteriet. Naa har jeg i midlertid blitt utstyrt med et eget lite foerstehjelpskrin med div saker og ting til aa rense og forbinde saaret, og beskjed om aa si ifra ved smerte og ny forbinning og renselse hver dag. Tammy kommer bortom hver dag for aa hoere hvordan det gaar, og jeg kan berolige dere alle med at si at det er jeg. Sam (DTS lederens kone) kom over til meg etter undersoekelsen og spurte om jeg ikke kunne stikke bortom Roede Kors og ta roenken bare saann i tilfelle, men personlig er jeg beroliga av at det ikke var noe betennelse eller noe i saaret.
Paa mandag drar vi paa NIKO, noe jeg enda ikke helt vet hva er selv, men det er litt saann "overleve ute i skogen uten noe annen mat enn en levende hoene du maa drepe selv for aa faa mat, toalettpapir og deodorant eller andre festlige hverdagsting"-ting. Vi vet veldig mye om det, de fleste DTSene drar ut uten aa vite noen ting, men vi vet en god del, saa det... Problemet paa den maaten er bare at jeg ikke har tilgang paa rent, rennende vann og slikt, men de skulle vist ordne med noen greier til meg i diverse biler og slikt. Saa det blir nok bra!!

Jeg skal til San Diego i kveld, sove der til i morra, og saa shoppe og kul'n in the US i morra, saa naa maa jeg gaa aa gjoere meg i stand til det. Med andre ord, jeg er ikke handicappa, selv om mange her gjerne skulle sett med meg krykker...

ENJOY!

lørdag, februar 16, 2008

Hey!
The last 2 weeks have gone by so fast… We’ve had Jeff and Tim Pratt as our speakers, yes they are brothers. Their teaching made a huge impact on me, I’ve really enjoyed it!

Amanda, Amy, Alicia and I went with some other peps at the base to watch Giezi’s soccergame a Friday night… It was fun!




Last weekend the DTS build a house with Homes Of Hope. The house was pretty close to where I was building the weekend before, so I got to see a lot of the same people again, which was fun. The DTS had a lot of fun building. I ended up being the “Safety manager”, the believing that no one would be injured anyways, but I was wrong… Abigail got a spit square in her head, and was bleeding and stuff… It was ok, she’s alright, and she did not end up retarded or anything…
The house turned out real great, and we had sooo much fun, and it did not rain, so that was good. The whole second day I spend on the roof and I absolutely love it! J

The family we were building for was a family of 3. Their daughter’s name is America, cause they don’t like America and she was such a bad kid when she was little… Haha! Its true!!



Sweats $8 at walmart!



Me and Melanie, the girl i build for the weekend before.
The walls are going up.







At the end of the first day..

Safety manager!!







The house is finished!!!


Valentines day went by, we had a cupcake party and Ashley’s mom send us a lot of stuff, so it was a lovely day!

The Fall DTS is back from their outreach, they’ve been at the base for 1 week now, and their graduation was yesterday. Its awkward having so many people at the base, and they are SO much louder than us, so it’s been interesting…









Tacos is good… We have a lot of taco stands by the base, and if we miss out on dinner or don’t want the lunch or something we just run up there to get some… Its veeery good! And cheap!!