Hei!

Nå sitter jeg på skolen og nileser til min første midterm. Skolen er anderledes her enn i Norge - med quartersystem (som gjør at "semesterne er mindre enn 3 mnd lange), blir det fort mye som skal gjøres på liten tid... Selv om jeg helt klart ser at det er mindre å gjøre i de forskjellige fagene her enn i Norge, blir det fort "sugd opp" av tidspresset.... Midtermen jeg skal ha på tirsdag er 25% av karakteren min, og jeg er LANGT fra klar - og egentlig bare veldig nervøs....... Det blir nok jobbing de neste dagene også, samtidig som jeg ikke skal henge bak i de andre fagene, så det er bare å lese...

Livet ellers er veldig bra. Jeg synes det er vanskelig å liksom skulle skrive om noe, sånn helt spesielt. Jeg har funnet meg godt til rette og har det bra! Her om dagen kom jeg tidlig på skolen, og satt på Price Center og skrev mailer. Price Center er en del av campus hvor de har masse resturanter (les: fast food) og bookstore osv, og også sofaer, internet tilgang og sitteplasser. Plutselig kom det to menn bort til bordet der jeg satt og spurte "unnskyld meg, men er det ikke noe sånn ordentlig frokoststed her? Dere vet, sånn som selger helt vanlig frokost og dougnuts eller kanelboller eller noe?". Han som satt ved siden av meg viste dem til en kafe like ved der vi satt, og jeg satt igjen og tenkte "jøss, skulle nesten tro jeg var i USA!". Det gikk noen timer før jeg tenkte på hendelesen igjen og kom frem til at det jo er akkurat her jeg er....

Ting er vanlig; det er altfor lange røde lys i traffikkryss, regner det kan ikke SoCal sjåfører å kjøre bil og veiene er livsfarlige. San Diego er fremdeles like fint, men har veldig mange deler jeg ikke har vært i før så det er mye å ta seg til. Problemet er jo bare at nå bor jeg jo her, så da er det så mye mer tiltak å faktisk gjøre ting. Målet for de neste to ukene er å stå på midterm, og gå rundt i down town.

I helgen var Erika og jeg i Mexico. Det kan jo høres veldig spennende ut, men vi var der bare i sånn 24 timer, etter at jeg hadde glemt igjen passet mitt i La Jolla, så vi måtte opp hit (ca 35 min kjøretur hver vei) for å hente det, så stikke tilbake til Erika og spise lunsj, så kom Amanda på overraskelsesbesøk så vi ble litt til, så skaffe Mexican Insurance på bilen, og så begynner kjøreturen.... Vi hadde tenkt vi skulle komme til Ensenada rundt 3, men kom ikke før nærmere halv 7. Dagen etter skulle Erika jobbe klokken 5, så vi dro fra Ensenada i 11 tiden, så vi kunne ha lunsj i Tijuana og si hei til folk der også. Så det var short and sweet. Det er akkurat 5 år siden vi tok DTS i Ensenada, så vi hadde litt mimretid og planlegger en reunion i mai. Om vi får det til er det GØY. Om ikke.... vel, vi får se!

Nå må jeg løpe til timen.

Oppsummering er at jeg har det bra, men at ting er så vanlig at det kanskje ikke kommer oppdateringer som er så spennende akkurat....

Update

La Jolla

Selv om vi nå har fått internett i condoen vår, skal jeg ikke skryte på meg at jeg er så flink med oppdateringer... Det skjer litt for mye til å få tid til å skrive, men på samme tid litt for lite til å skrive om.... Men jeg skal gjøre et forsøk.

Vi er kommet til slutten av 2 uke på UCSD. Det har vært noen ganske intense dager på skolen; som UPS student (som jeg aldri helt har forstått hva er forkortelsen til, men jeg tror det er noe sånn som "University Professional Studies". Det sier jo allefall ikke noe mer om hva jeg egentlig er og gjør her, så jeg holder meg til forkortelsen, og sier at det er sånn utvekslingting, at man bare er her en viss periode). Jo altså, som UPS student er vi "siste mann i køen". Det betyr at vi må krasje alle klassene våre - altså gå til mange forskjellige, og så satse på at det er ledig plass i noen av dem. Vi blir anbefalt å følge 12 klasser (3 klasser er full load), men det er bare til vi har funnet ut hva vi skal ta.
I utgangspunktet var jeg ganske set på hva jeg skulle ha - for jeg vil ha fagene mine godkjent i Norge, som spesifikke fag. Det gir meg liten mulighet til å mikse og trikse og velge morsomme fag, og ikke minst gir det meg liten fleksibilitet i forhold til fag det ikke er plasser igjen på. Derfor fulgte jeg vel 6 klasser eller noe frem til mandag, da jeg forandret timeplanen min helt. Det viser seg at fagene jeg skulle ta for et av fagene i Norge, ikke går lenger, så da måtte jeg droppe det. Da jeg var på forelesningene til det neste faget, fant jeg ut at det kom til å bli litt for kjipt, så jeg fant et annet fag jeg kunne få godkjent i stedet. Litt usikker på hvordan dette skal gå - sosiologisk intitutt på UiO er (om mulig) enda mer krypiske når det kommer til prosessen rundt dette med godkjenning enn det Økonomisk Institutt er, og svar på "haster" mailer, kommer rundt 10 dager etter at den er sendt...... Så nå har jeg bare bestemt meg for å ta fag jeg tror går bra, og så nyte tiden og ta det som det kommer.... Så etter omrokkeringene denne uken, har jeg nå valgt tre fag som jeg skal ha dette quarteret (som er frem til 23.mars) - Statisitikk, Migrasjon og Skandinavisk Politikk. Jeg tror det blir bra. Spesielt det siste faget er overraskende interessant! I begynnelsen var jeg litt sånn "iih, jeg går her bare for fun den første uka!", men nå har jeg bestemt meg for å ta det. Til nå har vi jobbet mest med vikingetiden, og tiden frem til 1814. Jeg har jo aldri hatt eldre historie (og leste aldri så mye på det som jeg sa til rådgiveren på katta at jeg gjorde...), så mye av dette er jo helt nytt for meg - og det er uansett godt med litt oppfriskning! I tillegg er det UTROLIG morsomt å se hvordan skandninavia blir portrettet - hvilket inntrykk amerikanere får av oss...!

Toppen av kransekaken når det kommer til omrokkeringen av timeplanen, er at jeg starter klokken 9:30 tirsdag og torsdag, 17:00 onsdag og har fri mandag og fredag. Det betyr 4 dagers weekend HVER helg. Iiiiiih. I praksis betyr det sikkert at jeg får "fulle dager på lesesalen" mandag og fredag, men det gir meg jo også veldig gode muligheter til å reise litt.... Jeg driver å sjekker mulighetene for å dra "hjem" en helg (det hjemmet være Kansas) - for litt hjemmelaget mat og familietid! Wichita er dog ikke verden navle, og billetter er forholdvis dyre, så vi ser det nok litt an...

"Price Center" på campus - full av restauranter

UCSD er ellers veldig bra. Med en temmelig høy prosentandel asiatere (rundt 65% eller høyere) og mindre enn 1% "black" (shit, nå er jeg redd for å være politisk ukorrekt!), og flere meksikanere/lationer enn hvite, er det en ganske ny amerikansk opplevelse for min del... Den første uken her var det sånne stand bortover hele Library Walk, der folk gav ut flyers og sto på for å få folk med i klubber og sånn. Jeg tror det er første gangen jeg har gått forbi så sinnsykt mange sånne stands og nesten ingen gir det noen ting - det er stort sett bare "UCSD studenter fra Hong Kong", "Kinesisk leadership club", "Asians at UCSD" klubber - og der passer vist ikke jeg inn...... Så jeg kom bare ut med en flyer for gratis middag med "christian at UCSD", som passa meg bra. Jeg dro dit og skaffet meg noen venner (i stor grad asiatere de også)- så nå har jeg noen å si hei til på skolen.

Siste nytt på bilfronten er at den er helt ok. Etter at nok en lampe begynnte å lyse - lyste i 2 minutter for så at begge lampene skrudde seg helt av, dro jeg til McClurgs og ba dem oversette manualboken til vanlig engelsk. De leste den - så på meg og sa "did you fill gas in Mexico?", og konkluderte med at bilen min bare hadde reagert på den utvannede bensinen fra Mexico. Jeg har fylt opp bilen igjen med god, amerikansk besin, så nå skal alt være i orden!

Selv om vi ikke skal klage, har det faktisk vært ganske kaldt her de siste dagene - og når det er kaldt her er det liksom kaldt overalt. Aina har stort sett spist frokost under dyna i senga, og vi har gått til innkjøp av tepper på gulvene på badet. Nå har det imidlertid varmet seg opp litt, og det er deilig å være norsk i San Diego igjen! I går gikk Erika og jeg tur på Coronado Island - og det var veldig behagelig og godt med SOL. Gleder meg til de neste ukene, og skal tenke (litt) på dere der hjemme i kulden...

Welcome to Coronado

 Her vil jeg bo engang!

 Sandslott!

Vannet er kaldt enda - men det var faktisk noen som badet! 

Snakk om bål på stranda...!

Erika og jeg 

Så ellers har det jo vært helg- det var skøy. Erika og jeg dro å se Les Miserable på kino (jeg grein som bare det!), og var ellers downtown og møtte Kelly på jobben hennes som country danser på en bar, sjekket stemningen og spiste dessert. The big happening var helt klart da vi måtte vise legg for å komme inn på kinoen, fordi det var en bar der - første gang med vin til kinoen... Jeg og Erika traska inn i jeans, mens folk satt i baren i kjole og slips... Godt det var mørkt under filmen!! 

Ellers kan jeg melde om SV-kantinen bare kan gå å legge seg, i dag fikk jeg dette til ca 40 kroner: 

Da avslutter jeg - fordi jeg må løpe på forelesning! Ha en god vinteruke, Norge! 

Hei igjen!

Sol og sommer - sånn stort sett! Og pamler. Overalt.

Det tar litt tid mellom bloginnleggene når jeg ikke har lett tilgang på internet... Vi får internet i morgen hjemme i condoen vår, så da kan det jo hende det blir litt mer liv i denne bloggen, men det vil tiden vise.

Skolen er i gang nå. Vel, det vil si; første skoledag er i dag. UPS studentene (som da er meg) har hatt orienteringer i to dager nå, med blant annet omvisning på skolen. Den er litt overveldende stor, og blir sikkert ikke noe mindre når 29 000 studenter intar den denne uken... Men jeg liker det litt - er man i amerika, så er man i amerika og her er alt STORT.
Selv om vi bare er 3 nordmenn fra UiO lider vi ingen nød når det kommer til andre nordmenn... Av 173 UPS studenter, er 87 nordmenn... Det var kanskje ikke helt som foreventet, men det blir jo uansett hva du gjør det til selv: du velger jo selv om du vil være i "nordmenn-klikken" eller ikke. Jeg velger ikke. Så da har man jo en utfordring bare der!

Skolens bibliotek. Et av to. Eller flere - litt usikkert.... 

Ellers har jeg skaffet meg nødvendighetene, som bestikk, glass, kopper, sengtøy, mobil og ikke minst bil. Bilhistorien min kan være et kapittel i seg selv, men kort fortalt har jeg prøvekjørt en menge ræva biler til jeg fant en jeg ville ha i "min prisklasse". Nå skal det jo sier at heller ikke den bilen egentlig var i min prisklasse - brukbilselgeren hadde satt ned prisen med 1000 dollar for å få solgt "en siste bil i 2012". 1 nyttårsdag hadde de stengt (det er sånn halvveis helligdag her og, men alt annet er åpent da!), så da vi kom 2.januar hadde de glemt å sette prisen opp igjen... Der var ikke så veldig gira på å selge egentlig, men skjønte at de ikke hadde noe valgt. Kay Charlotte prøvde å presse igjennom at de skulle fylle opp tanken min, og runne nedover (med tax og title fikk vi en sum som innebar 89 cent!). Da så begge selgerne på henne og sa at de kunne vaske bilen og gi meg 15 dollar med bensin, men de tjente egentlig bare 82 dollar på bilen, så hver dollar (og cent) telte.
Siden jeg ikke kan NOE om biler jeg kan ikke si så mye om den (det kom også til uttrykk da grensevakten på vei hjem fra Mexico spurte om det var 6 eller 8 sylinder og jeg bare så ut som et spørsmålstegn). Men det jeg kan si, er at de som kan noe om biler synes jeg har fått en kjempe deal og at det er en bra bil for pengene. Det er en 2003 Ford Taurus SE. Og den er hvit og har radio og CD spiller, og cupholders. Marty er fornøyd.
Det som er fint med å bo her og kjøpe sin første bil, er at jeg kjenner så mange som er kan noe om dem... Så jeg tok med bilen til Mexico slik at en dude jeg kjenner fra basen der kunne skifte olje og sånne ting som er i motoren for meg. Jeg skulle møte han i TJ, men siden han ikke hadde tid før lørdag, dro jeg like godt til Ensenada fra fredag til lørdag. Godt å være tilbake og se gamle kjente, og greit at det var så mange kjente når bilen min plutselig sluttet å gå. Kelsey og jeg hadde vært hos baselederne for å si hei til dem, og da vi skulle hjem ville ikke bilen starte. Tym kom ut og jumpstarta bilen, og så kom vi oss hjem til basen. Men da jeg skulle dra dagen etterpå var bilen død igjen, og selv om 3 meksikanerer kjørte på med jumpstarting ville den ikke starte. Da bilen endelig gav lyd fra seg, fikk jeg bare kjørt ca 20 meter før det plutselig døde igjen. Da hadde jeg kommet meg litt nærmere mekanikerverkstedet på base, så 4 meksikaner kom til og skulle viser styrke og mot og dyttet bilen min inn der. Så var det bare å vente på mekanikeren, som hadde fri den dagen, men som kom for å hjelpe for det. Etter litt bytting, sammenligning og charging av bilbatteriet mitt og andres gikk samtalen fra "AIAIAI, Martinaaaaaa you forgot to turn of your lights!!!" til "å, hele batteriet er dødt ja, ja men da må du jo ha et nytt da". Så det - jeg husket å sku av lysene!
til den nette sum av 900 pesos (i underkant av 450 kroner) fikk jeg et nytt bilbatteri og kunne trygt kjøre opp igjen til TJ hvor jeg hang et par timer med Giezi og Amanda, før jeg krysset grensen til USA og hentet Henrik på flyplassen. Jeg krysser fingrene for at dette er den eneste gangen bilen bryter sammen dette halvåret, og at dersom den på død og liv må gjøre det igjen - også da gjør det i Mexico. Det er så mye billigere og bedre med venner rundt seg!
I går begynte imidlertid et nytt lys å lyse på dashbordet - denne gangen "check fuel cap". Det har vi sjekket, skudd på igjen, og likevel lyser lyset. I håndboken for bilen står det bare "sjekk at cappen er på. Om du må kjøpe ny cap- sørg for at du kjøper et som passer". Siden den jeg har passer og det ikke virker som at det kommer til å skje noe stort om jeg fortsetter å kjøre med det lyset, har jeg tenkt til å gjøre det. Om noen har noen innspill (og vet hva de snakker om) til det, tar jeg meg glede imot det!

Bilen min- i litt dårlig tilstand.... 

Sånn ellers har jeg funnet ut at spansken er svææært rusten, selv om jeg skjønner hva folk sier har jeg litt problemer med å uttrykke meg selv. Det kom kanskje mest til uttrykk da jeg skulle kommunisere med mekanikkeren - for akkurat biluttrykk kan jeg ikke på spansk (eller norsk for den saks skyld...). Amerika er fremdeles det samme: alt er STORT og det er mye god mat. Til min store skrekk har de panda ekspress på skolen - det ser farlig ut.... Likevel tror jeg ikke det blir et kjempe problem, for det er veldig overpriset! Sola skinner som vanlig i Cali, men når det regner er veiene livsfarlige, ikke bare fordi vannet ikke siger ned, men blir liggene oppå veien, men også fordi calisjåfører ikke kan å kjøre i regn... I løpet av den første uken her har jeg alt vært på IKEA 2 ganger, og må tilbake en gang i løpet av uken for å bytte noe. Vi har sjekket ut de lokale treningsentermulighetene, og jeg har funnet ut at grensekøen fra Mexico til USA kommer til å bli PAIN hele dette halvåret. Kanskje jeg skal søke om sånn sentripass så jeg kan komme kjapt igjennom... Bensin er fremdeles billigere enn i Norge (takk og lov), men avstandene gjør at det går altfor mye av dem. I følge grensevakten har 6 eller 8 sylindere noe med hvor mange miles per gallon man får (who knew!? Ikke jeg iallefall... good thing jeg fikk hjelp til å kjøpe bil!), og selv om jeg ikke aner hvor mange sylinderer motoren mine har, kan jeg slå fast at jeg har en stor tank som tømmes sånn halv-fort.

Dette er faktisk en del av campus! Vakkert!

I Mexico var jeg og Kelsey på den obligatoriske Starbucks daten vår! Har ikke sett henne siden bryllupet hennes i februar, så det var godt å catche up! 

I nabolaget vårt har vi en god del sånne fine bygg som dette! Dette har altså et svømmebasseng (det er bare for pynt da, vannet er nasty) foran seg. Som nordmann slo jeg fort fast at dette ville vært den ultimate skøytebane!! 

 IKEA: vi føler oss som hjemme! Aina med maten, og Henrik prøveligger senger. Vi møtte en haug med svensker som så ut som oss: utvekslingsstudenter som trengte seng og billige kjøkkenting... :)