lørdag, juni 29, 2013

FERIE.

Sommerferien kommer jo til den som venter på den, og den kom til meg også! Da jeg gikk ut fra Soci-bygget 13.juni var jeg godt fornøyd med quarteret, og likte det jeg så:


Blå himmel, varme og sol. De siste dagene har det derimot vært så mye av det overnevnte at en stakkars norsk nordmann som meg selv nesten har fått for mye av det gode.... Dagene tilbringes mest ved bassenget, om ikke bare for å få litt farge så også for å litt avbrekk fra varmen. Svømmebasseng som nabo er noe jeg kommer til å savne - utrolig praktisk spør du meg! :) 


Jaimie graduated dette quarteret, så vi hadde graduation party og hele familien hennes kom. Når alt var over, hoppet jeg, Jaimie og Robin (som er Jaimies kusine) over i amerika-klærne våre og dro på kino. De så ikke to ganger på oss engang - og det sier litt! Jeg måtte ta bilde for jeg var så flau. Haha 


Jeg tror ikke amerikaneren som tok bilde forsto hva det var han tok bilde av egentlig.... 

Quarteret er over, og da er det oppbruddstemning, med alt det innebærer. Utallige farvell er alt blitt sagt, og enda flere "see you soon". En av de farvellene som jeg virkelig ikke har sett frem til, var den jeg måtte si til Casey, min kjære bil. Til tross for at jeg faktisk fikk mer for henne enn jeg gav, må jeg si jeg var veldig lite fornøyd med å se henne dra... og litt glad også, for hun har så absolutt slått seg vrang noen ganger i løpet av disse månedene...


Plutselig en dag fikk jeg en mail fra Ingvar med spørsmål om jeg ville "henge på stranda en dag"! Han og familien var på mini-visit i San Diego, og vi var tilbake på gamle trakter og koste oss veldig i sola på en dag. De bor i Ottestad av alle ting, nå, men det var jo koselig å tilbringe litt tid sammen der vi først møttes! :)
Jessy og Ingvar

Så bar det nordover, slik at jeg kunne få meg en skikkelig Amerika-ferie!! Luke, Marcea og jeg skulle egentlig på ferien i springbreak, men så bestemte Marcea seg for å brekke ankelen og litt sånn, så vi flyttet den til nå. Vi var heldige, så vi traff akkurat på alle regndagene i de byene vi var i, mens det nå er strålende sol og 30 grader...shitau. Siden Marcea fremdeles driver med rehab og sånn, ente det med at det var jeg og Luke som tok turen og heller dro å besøkte Marcea. Jeg hadde ønske om Seattle og Portland, så vi gjorde det i samme slengen... Jeg følger bildene jeg, så kan dere være med på ferden! 

Jeg tok flyet tidlig tirsdag morgen, og ankom Seattle i 10-tiden. Der sto Melissa og hennes vennine Leslie klar på flyplassen for å ta imot meg! Jeg har ikke sett Melissa på 4 år eller noe, så det var veldig hyggelig å se henne igjen! :) Hvis dere synes jeg at jeg ser veldig høy ut på det bildet der, er det fordi Melissa og Leslie er sykt lave. Jeg bøyer meg ned liksom.... Tror ingen av det er over 150, men de har stort hjerte fordetom. 

 Dagen gikk stort sett med til sightseeing, og vi spiste Mac n Cheese på et sted som Opera hadde sagt var best eller noe på TV. Sånt øker jo fort populariteten, så det var en sabla folksom takeaway resturant. Mac n Cheese´n var god den, men det er jo Mac n Cheese, så jeg vet ikke helt om jeg skal skryte så mye av den. Nå har vel Operas mening mer å si for allmenheten enn min, så jeg sier ikke så mye jeg... Hvis du skal til Seattle kan du egentlig godt oppleve den, men tror ikke det er noe must...
Pike place er et marketsområdet med litt forskjellig ting. Gøy å se og mye å gjøre. Kunne sikkert brukt noen timer på å se og høre på folk - people watching er noe av det beste jeg vet! Perfekt sted for det! :) Den eneste tingen som jeg faktisk hadde sagt at jeg "måtte gjøre" var å dra på den første starbucksen. Jeg er glad i starbucks, men helt ærlig så tror jeg grunnen til at dette var bucketlistchecken var fordi jeg ikke viste så mye mer om byen.... 
Den første starbucksen var egentlig bare stappa med folk, ikke noe sitteplasser og kø både for å bestille og hente kaffen. Det var jo litt opplevelse da, men merker at det skal mye til for at det skulle være noe fast å gå der. Jeg er ikke av den mest tålmodige typen og køer og røde lys er noe av mitt største hat. 30 minutter venting på starbucks er once in a lifetime, on da var det jo gjort. check. 


Så tok Melissa og Lesilie med meg underbakken og ut i noen gater der veggene er dekket av tyggis. Alt dere ser på bildet der er tyggis. Litt morsomt å se på, men mest bare veldig ekkelt. Det er liksom bare grådig mye spytt som er klint oppover veggene der. Æsj. Men fargerrikt og hipt sikkert.
 Den røde tyggisen oppå den blå midt på bildet det er min. Jeg passet på så jeg ikke var borti noe annet.........
 Mens Melissa var på et møte på skolen, fikk jeg ta med Kyle ut på bar for å grille han. Han har kommet rimelig lett fra det med å stort sett oppholde seg i USA i stedet for Oslo, så Annis gav meg lov til å intervjuet han litt. Det er jo egentlig for sent i så måte, men han ble nå godkjent med god margin, og det blir bra å få han inn i Norge og sammen med kona igjen!! :)
Manhatten drinken var gave fra Annis, som jeg fikk servitøren til å servere til han midt under maten. Artig at det bare var jeg å han som satt ved bordet og servitøren kommer og litt forvirra sier "This is from your wife". Haha. Men det ble god stemning. Møtte en kamerat av Kyle på baren, så etter at vi hadde spist opp dro vi til hans tak og drakk øl. Eller, de drakk øl og jeg så på. øl er æsj. 

Dette var utsikten fra kameraten til Kyle sitt tak. OK+. 

Neste dag tok Leslie og Melissa med meg til "SpaceNeedle". Det er mye mer et "must" i Seattle, selv om den også er FULL av turister! Spennende å se og litt artig i toppen der oppe. 

Og her er et annet bilde av Melissa og Leslie :) 

 På ettermiddagen kom Luke med bussen fra Canada, og så var vi fulltallige. Melissa og jeg møtte han, og det ble en hyggelig middag og så en veldig lang og koselig kveld med rødvin og hvitvin og is på hotellet. Tror vi gikk å la oss klokken 3, og både jeg og Luke måtte opp klokken 5:30 for å rekke toget til Portland.

Jeg har unnlatt å ta med de første bildene som ble tatt torsdag morgen, på grunn av de 2 1/2 timene vi fikk med søvn... Da vi ankom Portland hadde Luke sovet et par timer på toget mens jeg satt lys våken og spilte spill på mobilen. De som kjenner meg ble ikke overrasket over den... 
 Ankomst Portland, og sola skinte sånn litt av og til. Det var den eneste dagen det ikke regnet!! Vi skulle bo hos min venn Jordan, men han hadde glemt oss. Eller; han sov vist når vi kom, så vi fikk ikke tak i han. Så da dro vi på Portland utforskning, og fikk i oss en "killer burger" til frokost/lunsj (klokka var 11, men ingen av oss hadde egentlig hatt frokost).
Dette er forresten koffertene våre - den lille er min, fordi jeg er gjerrig og ikke vil betale penger for å sjekke bagasje. Luke ekke så gjerrig.

Jordan ringte mens vi var å spiste, og så kom han og hentet oss, og tok oss med hjem. Dagen ble brukt på å ta med Jordan ut på lunsj så han kunne få i seg en burger også (haha - amerika ass), og så sjekke ut skolen Jordan går på. Vi dro ut på en bar han pleier å gå på, og så skulle vi egentlig se kino, men billett bestillingen klikka, og filmen var full... Så vi dro hjem og stoppet på en butikk og kjøpte vin i stedet; guttene fikk velge, jeg bare så på og fikk smake på noen fine viner som jeg synes smakte bra, og som gutta kunne beskrive med mange flotte ord. God stemning. Blondie.
 Dagen etter dro vi på "Broder", et svensk frokost sted. Vi fikk servert amerikansk frokost, men eieren var vist halvt svensk, og brødet var litt grovere enn vanlig i USA....

Så dro vi til en park og kastet fristpee (som jeg vet ikke skrives sånn, men dere skjønner greia).
 På kvelden skulle Jordan jobbe, så og jeg Luke hang med hans venninne Heather som har bodd i Sverige, før vi dro til Jordans jobb for å ta en drink.
 Jobben til Jordan er på sånn fancy restaurant/bar, så vi hadde ikke råd til å spise middag der... Haha.
Min venninne Hillary kom sammen med sin mann, og de hadde en drink med oss før vi fikk videre. Plutselig kom det en forett på bordet som ingen hadde bestilt. Resturantene jeg pleier å gå på har type chips og salsa som forrett, men dette var litt mer fancy med soyabønner med erter inni med salt og noe sånt. Jeg synes det var godt, og det var "on the house". Da smaker det jo plutselig enda bedre! 
 Da vi kom til at vi skulle be om regningen, satte seritøren seg ned ved siden av oss (det var ikke Jordan for han hadde fulle bord da vi kom), og slo av en prat og så avsluttet med så si "Im gonna go and get you some bubbly". Så da satt vi der med shampis.
Jeg ekke noe glad i kullsyre, så jeg fikk Luke til å drikke halve min, før han gikk løs på sin egen. Vi avsluttet dagen med at seritøren sa at alt var på huset og vi smilte og sa takk (til Jordan).


Neste morgen sto vi opp tidlig, for å hente leiebilen down town, og så styrte vi og ordnet, sa hade til Jordan og satte oss i bilen. Innen vi kom oss ut på I-5 for å kjøre mot Santa Cruz hadde vi alt kastet bort 2 timer på å fikse ting i Portland, så klokka viste 10:00. Dårlig deal. Vi viste vi hadde en lang kjøretur foran oss (etterhvert skulle vi kutte vestover, ut mot 101 og ta den igjennom Redwoods). Vi fikk utlevert en liten europeisk inspirert amerikanske bil som ikke gav meg noe mer lyst til å kjøpe amerikansk bil neste gang jeg kjøper (om noen gang). Luke hadde helt latterkrampe da han så den, og i løpet av vårt første stopp gav vi den navnet Tracy. Ikke Traci med i, sa Luke, for det var vist slutty. Men Tracy. Hun ble så attached til oss at vi tror hun nå må lide av attachment dissorder. Hun virket iallefall veldig lei seg og paff i det vi parkerte henne på Budjett i San Francisco... Stakkars de som skal sjekke motoren hennes... 
 Vi hadde et stopp på 45 minutter i Salem for at jeg skulle kjøpe Toms sko (i Oregon har de ikke sales tax skjønner du!), og så kjørte vi egentlig rett på. I følge google maps skulle turen ta litt over 13 timer, og jeg regnet et par timer på stopping along the way, så rundt sånn 15 kanskje?
Om noen har klart å ta turen på googletiden, så let me know! Vi kjørte litt fortere enn fartsgrensen og stoppet ikke mye (vi hadde subway to ganger fordi Luke mente det var kjappest), men turen tok langt fra 13 timer. Da vi endelige nådde California, var stemningen på topp, selv om den dalte igjen da vi skjønte vi hadde 7 timer + igjen.

Så etter å ha kjørt vestover og ut mot havet, for å se på Redwood skogene ble været plutselig veldig lite pent, og det regnet og var masse tåke. Vi fikk i det minste se et par store stammer, men ikke så mye av høyden, da tåken dekket til det meste.

  Da vi endelig nærmet oss nasjonalparkene var det nesten mørkt, og parkene vi kunne kjøre inn i var stengt... Vi fikk tatt et obligatorisk bilde og koser oss over det - og det ble neste med det.
 Det ble en bomtur ja. Litt drama også - da et tre hadde knekt og falt ut i veien. Jeg lot Luke være mann og gå ut for å prøve å flytte treet, men det var vist ikke så flyttbart og noen av de andre som hjalp til sklei og falt og ble bløte, så da gav vi opp og kjørte rundt.
 Så kjørte vi videre, igjennom noen skoger som sikkert hadde vært mye finere i fint vær og dagslys, og da vi kom Eureka var begge to dødsslitene. Vi innså nedlaget, og jeg la ned veto mot enda en runde med Subway og tok med Luke på et brewery.
 I det vi satte oss ned på et bord fikk jeg litt hetta. Luke er dritredd edderkopper og hvis du ser litt over hue hans der ser du er serdeles stor versjon av dem. Den ser jo litt hyggelig ut her, men den gikk opp og ned og beveget alle beina hver gang noen kom inn og ut av døra. Jeg synes den var litt creepy jeg å. Så jeg ba Luke om ikke å snu seg, og så tok jeg et bilde i stedet. Da vi dro så han opp og sa at det ikke var så farlig - frem til noen gikk inn døra og rakkeren begynte å bevege på seg... Creeepy.
Så fortsatte vi kjøreturen, og kom frem til Santa Cruz klokken 05:05 om morgen:19 timer etter vi hadde aktivt begynt å kjøre mot målet, og 21 timer etter at vi først hadde satt oss i bilen. 13 timer my ass. Marcea hadde ferdigredde sofaer til oss og jeg husker ikke så mye mer enn at vi sa hei og god natt.
 Neste morgen tok Marcea oss med på kaffeen der hun jobber (som har sånn fancy fancy kaffe!), etter en frokost på en brasiliansk frokostssted. God stemning.
 Det var utrolig koselig å se Marcea igjen; jeg har ikke sett henne på 3 år, siden sist gang jeg var å besøkte henne. Vi fikk også hilse på kjæresten :)
Da vi kom ut av Verve coffee kom denne karen bort og spurte om han kunne photobombe bilde vårt. Jeg drev jo egentlig ikke å tok bilde da, men kunne jo ikke annet enn å si ja. Så da ble bildet sånn:
 "Finn meg på facebook" sa han idet jeg gikk. Jeg ble litt forfjamset for forstår ikke helt åssen jeg skal klare det, men det får gå...

Tirsdag morgen sto vi opp 5:45 (tidlige morgener og sene kvelder er temaet for turen ja), og slapp all trafikk inn mot San Fran. Vi sa hade til Tracy (både Luke og jeg døde nesten da vi noen timer senere fant ut at vi ikke hadde tatt ordentlig bilde med henne!!), og så kjørte vi inn til byen for frokost og sightseeing før Luke og jeg fløy hjem senere på kvelden.
 To turister og en innfødt. Det regnet såklart hele dagen - frem til Marcea slapp oss av på flyplassen!
 Vi hadde egentlig ikke planlagt å gjøre så mye, men så hadde vi jo ikke noe å gjøre, så dra dro vi til Lumbard street og seven sisters.

Det er rart med sånne venner som Marcea og Luke - som jeg ikke har sett på 3 år, men som det er helt fantastisk å se igjen og SÅÅÅ morsomt å være sammen med!! Det var en utrolig koselig tur og skikkelig leit å si hade. Selv om det var utroooolig deilig å komme hjem til en seng (eller luftmadrass siden Jaimie solgte senga vår!), og soooove lenge. Mangel på søvn og nok vin tror jeg summerer opp en særdeles god ferie tur.
 Lenge leve USA! :)


Ingen kommentarer: