Outreach og bein-problemer.

No pics, just talk!

ENDELIG er det bestemt hvor vi skal paa outreach! Haha, vi skal til soer Mexico. Noe skuffende for de aller fleste her- veldig mange ville iallefall utenfor landegrensene her- men naa er vi mest spente. Bestemmelsen ble tatt for et par uker siden, saa mange av dere vet det alt, men dagens nyhet er maaten vi skal komme oss dit paa. Per minibuss!! 3 minibusser med plass til 15 stk hver, legger ut paa Mexico's veier 31. mars. Vi skal til Tecate (kjent for oel...), Tepic, Capucha (em, litt usikker paa hvordan det skrives) og ellers steder vi ser for godt aa stoppe aa se paa paa veien. Mest sannsynlig stikker vi innom Mazatlan ogsaa, saa det blir jo litt koselig.
Roadtrip Outreach, altsaa med andre ord. Mye bedre (og veldig mye billigere) enn aa kjoere fly, og naar vi foerst skal holde oss i landet er det jo flott aa faa se litt av det og!
Vi har 2 mexicanere paa teamet, Naara og Paloma, som har litt problemer med aa faa skaffet nok penger til aa kunne bli med paa outreachen, saa om det er noen som foeler i hjertet at det er noe dere vil stoette, er det bare aa ta kontakt!!

Bein-problemer er et annet kapittel her, denne gangen handler det ikke om ankel eller beinhinnebetennelse eller overtrening. Noe alt annet. For snart 3 uker siden, under treningstimen, gikk det litt hardt for seg, og for aa gjoere en lang historie kort- Jon C landa paa beinet mitt paa en maate. Jeg kjente egentlig lite til det, til jeg begynte aa gaa paa det... Etter litt personlig behandling med hjelp av vannflaska nede paa stranda, fant jeg det lurt aa spasere opp til basen for aa ise det ned litt... Etter en god, lang (egentlig ikke, bare kanskje 100 meter) og smertefull spasertur tilbake, satt jeg i hagen med en ispose paa saaret (et slags skubsaar), og hadde det bare skikkelig vondt. Hver gang noen kom borti benet gjorde det vondt (ikke i saaret, men i bene, inni liksom). Giezi (vaar trener) kom tilbake med resten av treningsguppen. Han har tydligvis gaatt paa skole for aa bli sportslege, eller hva det heter paa norsk, og skulle ha meg med til Roede Kors og saker og ting, men jeg avslo og lo, men ble nekta arbeidstilatelse den dagen. Det tok godt over en uke foer benet ikke var hovent lenger, og det gjoer fremdeles litt vondt naar jeg gaar paa det, men det gaar bra. Det som bekymret meg mer var en stygg roedfarge rundt saaret, og det faktumet at det ikke har grodd noe paa over 2 uker, i tillegg til at jeg ikke har foelelse visse pungter i benet. Saa etter 2 uker snakka jeg med Tammy (ei av damene paa basen), og hennes mexicanske mann er sykepleier, saa han kom aa saa paa det. Etter en undersoekelse der skorpen paa saaret maatte rives av for aa skjekke om det var puss under, noe som dere sikkert tror gjorde kjempe vondt, men som absolutt ikke var det av den enkle grunn at jeg ikke kjenner noe som helst rundt saaret eller i det, fant vi ikke noe svar paa mysteriet. Naa har jeg i midlertid blitt utstyrt med et eget lite foerstehjelpskrin med div saker og ting til aa rense og forbinde saaret, og beskjed om aa si ifra ved smerte og ny forbinning og renselse hver dag. Tammy kommer bortom hver dag for aa hoere hvordan det gaar, og jeg kan berolige dere alle med at si at det er jeg. Sam (DTS lederens kone) kom over til meg etter undersoekelsen og spurte om jeg ikke kunne stikke bortom Roede Kors og ta roenken bare saann i tilfelle, men personlig er jeg beroliga av at det ikke var noe betennelse eller noe i saaret.
Paa mandag drar vi paa NIKO, noe jeg enda ikke helt vet hva er selv, men det er litt saann "overleve ute i skogen uten noe annen mat enn en levende hoene du maa drepe selv for aa faa mat, toalettpapir og deodorant eller andre festlige hverdagsting"-ting. Vi vet veldig mye om det, de fleste DTSene drar ut uten aa vite noen ting, men vi vet en god del, saa det... Problemet paa den maaten er bare at jeg ikke har tilgang paa rent, rennende vann og slikt, men de skulle vist ordne med noen greier til meg i diverse biler og slikt. Saa det blir nok bra!!

Jeg skal til San Diego i kveld, sove der til i morra, og saa shoppe og kul'n in the US i morra, saa naa maa jeg gaa aa gjoere meg i stand til det. Med andre ord, jeg er ikke handicappa, selv om mange her gjerne skulle sett med meg krykker...

ENJOY!