fredag, februar 29, 2008


Hei og Goddag.


San Diego turen var bra. Savanna, Amy, Jenn, Jon C, Jon W, Darren og jeg dro oppover fredag kveld, og kom frem til YWAM leilighetene vi skulle sove i. Etter aa ha sett tidenes daarligste film “Saved”, gikk vi til sengs og vaaknet tidlig for en dag med shopping i Calefornias storby. Vennlige ansikter da jeg skulle laane en Nextel for aa faa tak i Neil (hans van kom oppover loerdag morgen, og jeg skulle bli med den tilbake til basen paa kvelden), gjorde slik at jeg endte opp med norsk frokost med Nugatti hos Ingvar og Jessy, dermed ble det en god start paa dagen. Resten av dagen gikk ogsaa bra: vi moette opp med den andre Vanen og loep rundt paa kjoepesenterer, Wal Mart, Old Navy og andre hyggelige pengeslukere hele dagen. Kelsey og jeg ble partnere, som vanlig, og kontoen min er naa litt tommere enn den var da jeg kom…
Soendag sov jeg inn for foerste gang siden jeg kom hit, halv 1 ble klokka foer jeg aapnet oeynene foeste gang, og da sto jeg jo ogsaa opp… Vilt. Dagen ble brukt paa aa spille amerikansfotball med de mexicanske guttene paa basen, lesing av 1.kongebok og pakking til NIKO.

I leiligheten..
Carl's Jr.
Ali, Marty, Kacey
Dette er Kelsey. Hun er kul. Og mer enn det. Og fra Alaska.
California here we come!!!





NIKO faar et kapittel for seg selv… 4 dager i oedemaken ved Mexicos kyst. Herlig? I don’t think so… Vel, jeg skal ikke lyve, det var hardt, men jeg likte det godt. Som eneste jente som ikke frika ut over toalettfasilitetene, men gledet seg stort over at det faktisk var en blikkboks med en benk med et hull i, kan du si jeg satte pris paa alle pustekunnskapene jeg har laert med oppigjennom aarene med utedo besoek paa Hytta Paa Roeros!
Vi ble delt opp i grupper, med 1 stab og minst 1 gutt paa hver gruppe. Monste, Darren, Alicia, Halynn og jeg var gruppe D, ogsaa kjent som Bien Buenos.
Dag 1 gikk med til forbredelser paa basen. Ryggsekken var pakket, uten tannkrem, deodorant, toalettpapir eller andre gleder… Vi dro av gaarde, staben som kjoerte vanen jeg satt I fortalte litt skrekk-historier, og saa var vi fremme… Etter en gaatur paa ca 15 minutter var vi fremme ved det foerste stedet. Her fikk vi utdelt ukens proviant. Gruppen fikk; 5 bokser baked beans, 7 bokser sardiner i olje, graham crackers, trailmix, juicemix, melkepulver, 12 bagels, cereal and bakepulver- til bruk som tannkrem og deodorant… Saa ble vi satt paa en loepe test, der alle skulle loepe til de fant Neil og saa loepe tilbake. Det gikk bra. Etter aa ha spiste lunsj, bestaaende av en bagel, fikk vi beskjed om aa pakke sekken. Med 5 minutters mellomrom gikk vi av gaarde med direksjonene “South-west”. Veien var ikke vanskelig. En grusvei som gikk litt opp og litt ned, og veldig mye rett frem. Etter 1,5 time var vi fremme. Vannet var i god bruk, nearmere 25 grader og med en ryggsekk paa ganske mange kilo, gjorde sitt… Vi kom til campen akkurat da det begynte aa moerkne. Etter litt undervisning og lovsang rundt baalet, fikk vi lov til aa spise middag. Lederne hadde kokt ris til oss, saa vi spiste ris og sardiner…. Gi med hvilkensomhelst VARM fisk, og jeg skal spise den. Kanniserte, kalde, sardinbiter med skinn og bein. I olje! Neitakk… Det ble bare ris paa vaar gruppe…
Rundt klokka 10 fikk vi gaa aa legge oss. Tett i tett, med mange lag med klaer i soveposer paa en plastduk, var den stoerste utfordingen aa sovne pga av snorkingen… Klokka 02:00, ble vi vekket av lederne. “We need to change camp. You have 10 min to pack your bags.” Opp aa staa, ut aa gaa. Flott flott. Det var i det oeyeblikket jeg bestemte meg for aldri aa bli DTS stab. Natt-turen viste seg aa bli riktig saa hyggelig da. Under den stjerneklare himmelen, med 2 lommelykter for 5 personer, med mange lag klaer og store ryggsekker paa ryggen var det ordenlig god stemming. Jeg tuller ikke! Det var veldig koselig!! Etter 1 time skulle vi komme til en blindvei, og derfra skulle vi finne vaar egen vei til stranda. FEIL! Vi kom til blindveien, og gruppen vaar bestemte oss for aa foelge et toert elveloep ned til stranda, og klatra nedover steinene der i 25 minutter foer vi naar vannet, for bare aa finne 2 klipper som gaar rett ned i vannet, ingen strand. Ingen annen vei enn aa snu og gaa tilbake… Men saa gikk vi ogsaa rett etter det, og hadde vi bare gaar rett over elveloepet ville vi sett at veien fortsatte rett foran oss. Men siden det var helt moerkt rundt oss, var det ikke saa lett aa se. Turen som skulle tatt 1,5 time, tok for min gruppe 3, men da sov vi jo ogsaa godt naar vi kom frem…
Dag 2, the all day hike. Vi startet rundt klokka 12, etter frokost og bibeltime, og fikk beskjed om at turen ville ta mellom 5 og 10 timer, det kom ann paa om vi gikk oss bort eller ikke. Saa lot de oss gaa… De loey igjen… Turen tok oss bare 4 timer, og det var ikke mulig aa gaa seg bort, for det var en vei hele tida… Likevel, det var toeft. 4-5 hoeyder maatte vi naa, hver hoeyde trodde vi var den siste. 3 timer i konstant oppoverbakke, fremdeles med tunge ryggsekker... I Mexicos oerken... Naermere 30 grader... Veldig lite vann. Lite krefter, pga lite vann... Naar min bihull-betennelse slo inn pga kalde netter og en liten, begynnene forskjoelse, vondt i oerene pga hoeyden og trykkforskjellen, astma pga den tynne luften og en tung sekk som dytter deg nedover... jaa... det var hardt. Og langt, men det gikk bra. Vi stoppet. Vi drakk. Vi sa 1.korinterbrev 13 MANGE ganger. Sang love-songs til ryggsekkene vaare. Vi spiste trailmix. Vi snakka. Vi oppmuntra hverandre. Det gikk bra. Og etter litt naadde vi toppen! Og da var den bare 1 time med nedoverbakke igjen. Og humoere var paa topp igjen!
Da vi kom frem til campen, som foroeverig var der vi hadde sovet foerste del av den forje natten, fikk vi hvile i 1 time foer de ba oss ta paa oss sekkene igjen, og vi gikk tilbake til det alle foerste stedet vi kom til. Litt forskjellige veier ble valgt, de korteste veiene var det aldri lov aa ta. Denne gangen maatte vi ogsaa gaa uten aa snakke sammen. Ingen prat paa 1 time. Gikk bra det og. Vi kom frem til leieren, spiste middag og sang rundt baalet, og vi pustet alle lettet ut for vi tenkte at de ikke skulle ha oss til aa gaa mer. Sjokket kom da de gav oss 5 minutter paa aa pakke sakene, ogsaa maatte vi ut aa ga igjen. Fant ut at det bare var snakk om ”night of solitude”, saa hver gruppe maatte finne seg en base der vi skulle sove 20 feet fra hverandre. Gikk bra. Var rimelig kaldt, men det gikk bra. 8:45 var vi tilbake paa basecampen, og vi spiste frokost og hadde undervisning. Ganske spente paa hva dagen skulle bringe, ble vi rimerlig glade over aa finne ut at dette var dagen for teamwork igjennom leker. Foerste leken var den derre drakampleken med et tau og et team paa hver siden. Etter 2 omganger skjedde det kjedelig. Erika holdt tauet rundt haanda, det strammet, og hun brakk finger’n. Skikkelig. Vi maatte ta hu med til sykehuset, saa en av lederne og en av staben dro med henne. Vi andre fortsatte vaare leker, og hadde det rimelig bra. Vi vasket hverandres foetter ogsaa. Saa hadde vi community project, og plukket soeppel langs veien. Da Erika kom tilbake, maatte vi drepe hoener. Hver gruppe fikk en hoene hver vi maatte halshugge, skinne og skjaere opp. Mens en av lederne laget kyllingsuppe og ris, fikk vi beskjed om aa taa paa oss badetoey. Det var kaldt. Det var moerkt. Og vannet var skummelt, kaldt og vilt. Men uti maatte vi. Foerst uti for aa bli vaate, saa opp for aa faa saape, ogsaa uti for aa skylle den av. Helt forferdelig. Vi maatte under. Jeg ville ikke, men maatte. Det resulterte naturlig nok i vaatt haar. Legger du 2 og 2 sammen og faar 4, forstaar du at naar sola er borte og det er kaldt ute tar det en stund foer haaret ditt toerker, saa vi maatte sove med vaatt haar. Om jeg er syk? Ja.
Kyllingsuppa smakte bra, vi hang rundt baalet, ogsaa gikk vi til sengs. Det var kaldt. Selv om himmelen med 1000vis av stjerne var VAKKER, var det vansklig aa ikke kunne sover. Heldigvis gjoerde vi ingenting dagen etter. Bare snakket, spiste og pakket. Saa maatte vi gaa opp aa moete bilene som skulle ta oss tilbake til basen. De kom etter 1 time, fordi en av bilene pungterte. Saa fikk vi testa ut tolmodigheten vaar ogsaa. Tilbake til basen loep alle til vaskerommet for aa faa satt oss opp paa aa faa vasket klaer og soverposer, ogsaa loep vi for dusjen. Alle barna paa basen gikk unna oss, det at vi luktet er noe alle vet. NIKO er den store skrekken... Haha. Jeg hadde det goey ogsaa da, og bli kjent med mange paa en annen maate enn foer.

Finally there.
Jon C, Matt og Darren
kozzzy
Team!
Basecamp
Graham crackers with sardines anyone?
Lunsj....
NEDOVERBAKKE!!
Ensenada
Paa toppen. Den ordentlige toppen...
Mitt rom, rom 301. Ali, Amy, Halynn, Paloma, jeg, Abi og Naara
Rommet mitt igjen..
Staben vaar. Neil, Sarvia, Amanda, Monste og Jaime
TEAM BIEN BUENOS!!
Do..
Hikers..
Sarvia, Paloma, Monste og Amanda.. We're done!
Jaime og Halynn
Last hike..
yeah!
Meg, Kacey og Kelsey
In the car. Halynn, Jon C, Ali, Kacey og Ashley

wow!
Om du ser noeye etter er det Jon W og Doug du ser i treet...



Angaaende beinet mitt er det ingen grunn til bekymring (mamma). Det gror som bare det, etter at jeg naa har faatt 4 forskjellige ting aa ta paa det, hver dag. No worries. Han sykepleier'n skal se paa det igjen paa mandag. Saa det gaar bra! :)
video

6 kommentarer:

Anonym sa...

noe av dette virke litt over grensen, spør du meg!- men du er jo fortsatt i live... :) håper det er bedre med beinet ditt. k

David Aasen sa...

Godt å se at du har det bra, selv om jeg ikke kan si at jeg leser absolutt alt du skriver :)
Når drar du på outreach?

Anonym sa...

ja, det hørtes velldig slitsomt ut martine. Men sånn i ettertid når man ser tilbake på det er det kanskje ikke så ille, eller. Men det er jo i alle fall gøy å se på bilder fra stedet. Og det er hyggelig å holdes oppdatert, da virker du ikke så langt unna... Så får du ha det fortsatt fint da.
hilsen (hvis det går) Ola johannes

Martine sa...

Jeg drar paa outreach saann ca 31.mars tror jeg... vet ikke helt om det er helt bestemt enda, men saann rundt der... Bilder er flott, men jeg tror kanskje du forstaar mer hvis du leser det... men opp til deg david, its all good. :)
Jeg ekke saa langt unna Hannes, no worries. Haha! Og det var slitsomt, men det var veldig goey aa, og naa er jeg egentlig bare glad det er over. haha!

Marie sa...

martine så godt at du lever!
jeg er gla i deg!
<3

TV de LCD sa...

Hello. This post is likeable, and your blog is very interesting, congratulations :-). I will add in my blogroll =). If possible gives a last there on my blog, it is about the TV de LCD, I hope you enjoy. The address is http://tv-lcd.blogspot.com. A hug.