My girls!! :)
Greece!
Work place.. :)
17 mai in San Diego with Jessy, Kaiya, Teyus and Ingvar
Six flags trip with other YWAM staff!
Jenny and Marie with me in Mexico!
Øyvind and Ruben with me in Mexico!
Mission Adventures house build!
... building a house in Mexico!
In Costa Rica, the boys; Giezi, Mario, Chove and Angel
in Costa Rica; The girls; Suzanne, Brianna, Kesley and Jaymie.
me and Giezi saying goodbye to Felicia outside the TJ airport, before our roadtrip!

CHRISTMAS 2009

This year has had a lot in store for me. I stared the year off with a road trip through Latin America, from Baja California in northern Mexico, to San Jose, Costa Rica. Together with my two good friends Kelsey and Giezi, we stopped in Mexico City, visiting some friends, in Chiapas, seeing the canyon and some of Giezi´s friends, in Guatemala, hiking a volcano, in El Salvdor, making new friends there, and in Nicaragua, before Costa Rica. Here, I was suppose to one of YWAMs secondary school, Children At Risk, but ended up doing a language school instead. After almost 2 months in Costa Rica, i headed back to Mexico, staffing Mission Adventures and helping out in the hospitality department before I left to go home to Norway in June. It was an amazing start of the year 2009- God blessed me so much! Trough the good and the bad times, God was faithful, and even though i was tired when I came back to Norway, it was so worth it!!! Mexico, and latin america, is a beautiful, the people, the culture, the way it works.... Even though not all of it is working "properly" looked trough Norwegian eyes, it works in its own way, and i just feel like Ive learned so much about the world and cultures and all of it...!

In October all of my moms family (20 people in all) went to Greece to celebrate my grandparents 50th wedding anniversary. It was a nice trip spending time with the whole family.

The summer of ´09 I spend working, and in August I moved in with 3 others to start a ”team” working with my church. All 4 of us have assignments to do in the church, some of them together as a team and others ”on our own”. We live in the ”pastor’s house”- now the ”team- house” next to our church, and alongside with working with my church I’ve been studying and working. Its been quite interesting seeing what God had in mind when He put he here, but I’ve come to realize that its not about what I planned to do or wanted to do, its all about Him and His plans. Its been challenging, and I recently came to a realization that I would have to cut down on some of the things I’ve been spending time on- simply because there is no more than 24 hours in a day! In my church I work with the youth group, run a small group, help out with the Sunday school for the 5^th to 7^th graders, do accounting stuff and other fun and less fun stuff. I have enjoyed it, but also gotten tired, so I can see why God has spoken to me about slowing things down a bit…

All in all this has been a good year for me, visiting countries like USA, Mexico, Guatemala, El Salvador, Honduras, Nicaragua, Costa Rica, Sweden and Greece, seeing all of my family, spending time with friends all over the world, getting to know new people, seeing things in a new way, learning more about myself and seeing more of who God wants me to be.

October Fun!

Time flies... Its November! WOW! Its been quite a challenging fall, with TOO much stuff going on and too little time to enjoy it in...

Its been busy, and it will still be for some time. My exams are coming up, and I am not ready. Not yet. Hopefully I will be the day Im sitting there... November 19th and December 9th. And then its christmas!!!

The team is fun! I love us.. I love them! Camilla is in York right now. I miss her, the team in not complete without her. So thats good... :) Schools been fun as well. And I went to Crete with my family, my whole family! 20 people. Wow. It was fun! Lots of people. Sun. Crete. Our own swimming pool... Im not complaining.

One of the things Ive been doing a lot this fall is traveling in and out of Oslo with AFS. Its soooo much fun, they did my exchange year sometime GREAT and now I get the chance to give other exchange students that opportunity. And this yeah Im also helping out getting the Fall Seminar ready, so there has been some extra trips. Ive enjoyed it, and used the time to hang out with friends and catch up as well.. ;)

I have some pictures. I think they are all from Oslo actually!

yeah, that was fall for me. Now winter is calling.. It snowed today. Christmas is getting closer, and Im liking that... :)

-Peace

Yeah thats us..!
I love her SO much!
Tonje and Kaja-kozejentene
Jan Erik stopped by...!

Kajs og Mais
Jesus de Venezuela

Elizabeth de Columbia
Fall, beautiful.. <3 onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg7c1kNFHdx8m8Tw-pp11SgFfKVaXmMO-RTK-WAPt9arVh_4-Ph_aIRHhSTt69Y8TiD_Wlu2yV4GyHF97HD4_31_cUmZ1a0o1qCiySLH4ln_XWAU7wWn2qiGgvXVXG3UAdDH8fvGA/s1600-h/PA281049.JPG">



I had dinner with Marie and David- de var i slaget!

LIFE:

Ole- the worship- dude!
3 fantastic boys at the youthgroup! They are FREAKs future, and that makes med EXCITED!!!!

Church!

--------------------

It kinda weird, I am in Norway!!! Its fun, I love it, but there are times I wake up after a night of sleep, wondering where I am. Mexico still feels so close, yet so far away. Its been 3 months. Over 3 months. And I didnt get how long that is before I got to see Jessy, Teyus and Kayia when they came to Norway a couple of weeks ago. Teyus is the number 1 example of how long 3 months are!!! He had gotten SO big, a walked, were everywhere and looked more like Ingvar than ever before.

I had a lot of fun hanging out with them talking, and it made me think about Mexico ones again... Wow, I learned so much from being there!!

Jessy
Lena Anette!
Mother and son

Lena Anette and Emilie

---------------------------

Oslo: Went there on an AFS meeting, and got to hang out with Tonje and Marie as well. :) YAY for friends!!

Livet i den gamle pastorboligen….

Jeg lever enda. Jeg trives enda. Jeg smiler enda.

Den siste tiden har gått fort. Nesten for fort. Føler ikke helt at jeg har hengt med selv, men etter å ha takket nei til et par jobb dager denne uken, pluss levd litt på det at jeg var syk i hele helgen, og halvsyk frem til i dag, har jeg funnet meg selv igjen. Mer eller mindre.

Mye er nytt siden sist. Jeg har flyttet hjemmefra, og inn med Pål, Eirik og Camilla. Sammen utgjør vi FriTeamet i Hamar Frikirke. Kort sagt driver vi Ungdomsarbeidet og alt det har å tilby, samt små ting her og der rundt forbi i kirka og ellers. Og det blir mye småting her og der, og det er gjerne det som drukner meg… Jeg skal innrømme det, jeg føler kanskje at jeg har tatt meg litt vann og hodet til tider, men det er så mye gøy her i verden! Men nå roer det seg litt, og i dag har jeg hengt opp det siste bildet på veggen på rommet mitt, og har en mindre ting å gjøre på lista mi.

Du lurer kanskje på hva disse småtingene er, men livet mitt ser altså slik ut: Fulltids studie på Høyskolen I Hedmark- Bedriftsøkonomi, Ungdomsarbeid og cellegrupper, søndagsskole, Cafe UNO jobbing, Skobutikkjobbing, annen jobbing, Regnskap, lesing, AFS, trening, matlaging, team møter, One on ones med Jesus, stabsmøter, AFS leirer, sosiale sammenkomster, og jommen skal jeg har tid til litt dødtid for meg selv også! Så uka blir full! Men det er gøy!

I forrige uke satt jeg i det da uferdige rommet mitt, og satt å så ut av vinduet mitt. Jeg storkoser meg. Jeg er så takknemlig for at jeg får være her nå, med disse menneskene, på dette tidspunktet, med disse målene. Jeg koser meg. Jeg gjør det. Ja, det blir mye, men det handler mer om meg enn noen andre. Dersom jeg blir spurt om å ta en ekstra vakt på jobben og jeg vet at jeg egentlig ikke har tid, ja da må jeg bare si nei da! Jeg lærer sakte, men sikkert…

Heldigvis er folk flinke til å la med teste ut sånne ting. Linn er et eksempel på det. Hun er min venn, men også min sjef på UNO. Jeg digger hu. Hun vet jeg har mye, og velger derfor å ikke tvinge meg til å jobbe mer enn det jeg selv vil. UNO er et fantastisk sted, og jeg jobber der gjerne. Når jeg har tid. Krefter. Ork. For det er litt der jeg er. Prøver å finne en balanse. Jeg sliter med den av og til. Men jeg har det gøy i livet mitt nå, og da går det bra. Riktignok ligger boka til bedriftsøkonomisk analyse nesten urørt ved siden av meg. Men det går bra. De andre 3 fagene har jeg fått et mer eller mindre godt grep om (kan ikke si det samme om lærerne, det er noen som ikke burde jobbe i den jobben de jobber i!). Prioriteringer. Det er det det handler om. Akkurat nå er jeg først og fremst på team. Jeg er her for Gud, og jeg er her for ungdommene. Å ha studiene på en andre plass er ikke alltid like enkelt. Å ha noe som går foran blir ofte litt travelt. Jeg har lært det, og jeg lærer. Så vi får se. Mitt motto er at det er bedre å gjøre det bra i 3 fag og ta opp igjen ett, enn å gjøre det halvdårlig i 4.

Livet i et bokollektiv kan være både gøy og vanskelig. Personlig har jeg sett mest til det gøye ved det så langt. Vi har der koselig sammen, og passer på hverandre. Middag en gang i uken hver er fast- de andre 3 dagene er vi stort sett for oss selv, og det er som regel de dagene der krasjer med andre ting- jobb, UNO eller skole. Vi har det godt i teamet tror jeg, alle har noe å lære av hverandre, og det er virkelig noe i det å bo litt tett på hverandre over lengre tid… Nå har vi alle litt tid fra militæret (ok, det er bare guttene) og Ungdom I Oppdrag, så det å bo tett innpå folk har vi vel for så vidt trening i fra før av… Men her er det snakk om virkelige ting, vi starter et kollektiv, vi flytter ikke inn i et! Så derfor er det en pågående diskusjon, hovedsakelig mellom Camilla og Eirik, om teppe på badet. Jeg ler hver gang jeg går inn på badet og det ligger et annet teppe der, da har en gått drastiske skritt for å få vilja si. Det startet med at det lå et litt slitt teppe der da vi kom. Så dro vi på IKEA, og resultatet ble dette:

Det var ikke Eirik like fornøyd med… Dermed har Camilla fått skylden for alle ting i huset med farger, blant annet den blå pizza skjæreren vår. Men det er all spøk, med litt alvor bak, og jeg merker det er godt. Vi tørr å si meningene våre og står opp for oss selv, så her er det ingen som blir overkjørt. Og det har bare blitt sånn, foreløpig er det ingenting vi har måttet jobbe oss frem til!

…og for ordens skyld står det to typer smør i kjøleskapet. Jeg er vant med et tredje slag, men bryr meg ikke så mye, så jeg velger fritt. Hvilken type leverpostei har også være temaet, og melketypen! Det er utrolig hva en har med seg fra hjemmet sitt, som man ikke tenker over! Og det er utrolig hvor lang tid det tar før en vender seg av med det….

Dessuten har jeg kjøpt nytt kamera. Det var ikke helt forventet, men sånn er Gud. For jeg tror jeg har fått det i gave fra Gud. Tusen takk. Vi innvier kameraet med en billedserie om mitt liv akkurat nå. Haha

huset i hagen... For det meste er det Påls lille krypinn...
Finn en feil!!!

Utrolig- i flere uker har jeg gått å ventet på denne IKEA kommoden, og da jeg satten den opp klarte jeg å gjøre en feil. Hvem i huleste klarer å gjøre en feil når man monterer en IKEA kommode?! Vel, jeg gjorde det, og jeg skyder på Marie og Angel fra El Salvador/Costa Rica, som jeg snakka med mens jeg monterte det hele. Marie snakket så mye og dypt, og Angel bare lo av meg og sa jeg var matcho. Jeg vet ikke om det er positivt når det kommer fra en Latin Amerikaner, men et er greit. Uansett har jeg bestemt meg for ikke å ta hele greia ned igjen, men å la den være som den er- litt unik, men i sann IKEA stil.

Denne jenta hjelper jeg med spansk, og jommen hjelper ikke hun meg tilbake- med hjelpe meg til å tenke spansk, og bruke det litt... Man glemmer fort!

THE UNO LIFE...