PERU

I dag har bestemoren min bursdag! Og hun er verdens snilleste og kuleste bestemor, så hun får en hilsen på bloggen! Gratulerer med dagen, Bestemor!!

Vi har ankommet Peru. De siste dagene i La Paz gikk fort, men var innholdsrike, så det vare bare bra!! Torsdag var siste dag med alle volontørene (deriblant Marita), for de skulle dra fredag. Også de til Peru, men de skulle rett til Cuzco. Onsdag var adventsparty med hauer av folk, og så torsdag var jeg og Ellen i byen, før vi på kvelden var på Michael, the american, sin avskjedsfest. Ellen og Silje var med Siljes venninne Pamela (legg vekt på e`n. Jeg finner det et artig nav), men vi møttes alle på et utested ut i La Paz, der vi danset oss inn i de små timer..

I går skulle vi egentlig jobbe… Jeg var å handlet et bag, som var sårt tiltrengt - de begynte å bli mange småposer og vesker, så det var digg å kjøpe noe som man kunne samle alt i. Baggen er fin, og er dessuten lett å legge sammen - den tar lite plass - slik at den blir med hjem i bagasjen… Så derfor er det greit at jeg kjøpte den. Haha.

I dag morges sto vi opp i 7-tiden og dro til buss terminalen. Ellen og jeg hadde kjøpt billetter torsdag. 70 bol for en vei til Puno, Peru. SERIØST. Ting er SYKT billig her. Blir en STOR overgang å komme hjem. Bussturen til Puno tar ca 5 timer, pluss litt ekstra tid på grensen. Vi hadde valgt luksusbussen (trodde vi), som kosten 20 bol mer enn de andre (de andre kostet 50 bol. Vurderte det litt, men kom på å spørre om de hadde aircondition på bussen. Det mente damene at man ikke trengte, siden det bare var 5 timer til Puno. Oh no- jeg har nok reist litt for mye i Latin Amerika til å gå på den… 20 bol mer = aircondition = SÅ verdt det!!). Vi skulle få snacks, frokost, film, do og aircondition. Hmm… Kom på bussen og den var litt møkkete, men helt ok, og setene var digge legge seg helt ned + med beinstøtte… Digg! Så kom den o store frokosten… Det var… en empenada med noe ostegreier (litt nasty) og en te (ok). Ikke norsk frokost akkurat…. Snacken så vi ikke noe til. Doen bestemte de seg for ikke å åpne før etter ca 3 ½ time, etter at vi hadde krysset grensen til Peru. Noen sveitsere klagde høyt, lenge og godt, så vi slapp… De åpna jo til slutt da, så det var jo bra… Ellers så er det jo passkontroller og ditt og datt for hver region du kommer til i Sør-Amerika, så vi hadde jo forsovet tilgang på do ganske ofte. Måtte vente til etter grensa før det dukka noe opp på skjermen, men før det hadde vi full underholdning fra damen rett bak meg. Det er så flott her i Bolivia/Peru - man bruker virkelig høytalerne på mobilen til det fulle… Som regel er det en “kul” ungdom som kommer sletrende inn på mikroene i byene med musikken på “full guffe”, som regel er det komba… Denne gangen var der riktig nok en ganske mye eldre dame om spilte alt fra komba til Attomic Kitten. JA- du hørte riktig! Når det var spanske sanger sang hun til og med med……… Det var…. Hyggelig… Filmen viste seg å være av typen “McGyvers beste”. Skjønte det ikke. Var dubba også (naturlig nok), og det var serr HØY lyd. Jeg tok på høretelefonene på full guffe og så ut av vinduet i stedet…. Utrolig nydelig natur og vakkert her!!!
Bussturen gikk altså veldig fint - verdt 70 bol, selv om jeg neste gang muligens hadde prøvd et annet selskap… J Bare for å se hva som skjer…

Vel fremme i Puno ble vi haika inn av en koselig mann som skulle ha 20 sol på per på et hostel (42 kr). Vi bestemte oss for å bli med å se hva han kunne tilby, og her ligger vi… Vi har eget bad med litt varmt vann, og ellers er standarden helt ok. Pluss at han la opp turen til titicaka sjøen for oss i morra… J